Trondheim Open
DF6A0957edited.jpg

26. OKT - 4. NOV

Årets tema: Formidling

T_O_AT_ILA_BRITT DYRNES.jpg

Årets tema: Formidling

Formidling er noe alle som jobber innenfor kulturfeltet må forholde seg til fordi man er avhengig av å kommunisere det som skapes med et publikum. Dette er et vilkår for at man skal eksistere og besøkstall er gjerne et parameter for hvor verdifulle du og det som skapes er.

Kanskje kan man enes om at kunsten ikke eksisterer uten en form for kommunikasjon utover, uten at den leses og forstås ut ifra den konteksten den er skapt i, og i relasjon til sin samtid og historie? Og at kunstnerne ikke eksisterer i en boble, upåvirket av det som skjer rundt dem? Men kan vi diskutere hva formidling er og burde være i kunstsammenheng?

Begrepet formidling ble i følge Gunnar Danbolt ikke tatt i bruk før i 1990-årene og da i alle mulige sammenhenger, noe som gjorde begrepet mer utydelig. Likevel, i følge ordboka betyr formidling å være en mellommann, å overbringe, være et bindeledd og en bro mellom den som har et behov og den eller det som kan tilfredsstille det. Formidling er kanskje spesielt nødvendig i samtidskunsten, hvor det er vanskelig å få en forståelse av verket uten. En god formidlende tekst eller en god ”mellommann” er vesentlig for å slippe inn.

Nora Sternfeld skriver at en vanlig oppfatning av formidling er at den er konkret og enkelt kan oppsummeres. At personen som formidler, kunstner eller mellommann, har god kunnskap om hva som skal formidles og at det kan gjøres i et tydelig og presist språk til en person uten denne kunnskapen. Betyr det at formidling er friksjonsløs og bare flyter i en retning?

Årets biennale har flere samarbeidspartnere enn noen gang, alle med egne publikumsgrupper og egne strategier for formidling. Vi foreslår at formidling er nettopp det å møtes. At idet kunstnerne åpner opp atelieret for en samtale, bygges det broer mellom oss, fordi skillet mellom kunstner, verk og betrakter viskes ut. Trondheim Open 2018 etterspør en større forståelse for at formidling ikke er en statisk form, men at den skal få flyte begge veier gjennom aktiv deltakelse av både kunstner og publikum. En forståelse for at kunsten innbefatter det den møter, og at den krever mye av sitt publikum. At det som gjør kunsten viktig er nettopp det at den ikke passiviserer, men oppfordrer oss til å tenke.

Thea Meinert - Prosjektleder

THIS YEAR’S THEME: MEDIATION

Mediation is paramount for anyone working in a cultural field, as one has to communicate to an audience. This a prerequisite for one’s existence, and the number of visitors will often be seen as a valid indication of how valuable you and what you present to the public are. Maybe we can agree that art needs mediation to exist, that it needs to be deciphered and interpreted in light of its context and the time and history to which it is linked? It would also seem reasonable to assume that artists do not exist in a bubble, unaffected by what takes place around them. So perhaps we can meet and discuss what mediation is and what it should be in an art context?

According to Gunnar Danbolt, the term mediation was not in use until the 1990s and it was then used in so many different contexts that the term became vague. A dictionary will inform us that mediation means to be a mediator, to convey, be a link and a bridge between those who have needs and those who can satisfy them. Mediation seems to be particularly important in contemporary art, as it may often be difficult to comprehend a present-day artwork without it. A helpful introductory text or a good mediator is essential to find an open gate.

Nora Sternfeld writes that mediation is often regarded as something specific that may easily be summarized. The mediator, who may be the artist or someone else, is thought to know precisely what there is to mediate and how to communicate this in a clear, unambiguous language to the person without this knowledge. But is it really the case that mediation is frictionless and only flows in one direction? 

This year’s biennale has more collaboration partners than ever, all with their own audiences and their own mediation strategies. We suggest that mediation is to meet one another. When artists open their studios for a dialogue, bridges are built between us and the ordinary boundaries between artist, artwork, and spectator are swept away. Trondheim Open 2018 wants to enhance the knowledge that mediation is not something static, but rather something that may flow back and forth between artist and audience. That art comprises what it encounters, and it demands a lot from its audience. This, we think, is exactly what makes art so important: that it does not make us passive, but on the contrary, encourages us to think. 

Thea Meinert - Project Manager

Hanna Fauske